Grunnopplæring i miljøterapi – Et nødvendig løft for barn og unge i institusjon

- Vi har tusen barn som til enhver tid bor på institusjon. Dette er de mest sårbare barna vi har. Vi er nødt til å gi disse barna det aller beste, det absolutt aller beste som finnes, forteller fagsjef ved RVTS Sør og faglig ansvarlig for grunnopplæringen, Heine Steinkopf.

"Vi er nødt til å gi disse barna det aller beste, det absolutt aller beste som finnes."
- Heine Steinkopf, fagsjef ved RVTS Sør og faglig ansvarlig for opplæringen

Ulike utredninger har vist behov for en styrkning av den miljøterapeutiske forståelsen og praksisen ute i barneverninstitusjonene.[1] Barnevernsinstitusjoner er en av primærmålgruppene til grunnopplæringen, men den kan også brukes av kriminalomsorg, rusbehandling og psykisk helsevern – alle steder der barn, ungdom eller voksne bor tett på fagpersoner og trenger utviklingsstøttende miljøer.

– Man har nok ofte tenkt at institusjonsomsorg er «siste utvei», men da må vi være ekstra nøye med å se på innholdet i det vi tilbyr dem. Det handler om hvordan disse barna og ungdommene blir møtt i institusjonshverdagen, hvilke relasjoner de får med de som jobber der, og hvilken forståelse de blir møtt med, forteller Steinkopf, som mener at miljøterapi har blitt sett på som et underkjent fag – fram til nå.

– Det er lav status, høy turnover, dårlig betalt og det er lite verdsatt. Det må vi gjøre noe med, for miljøterapi er den mest avanserte, mest krevende terapiformen vi har. Vi må løfte og styrke dette faget, og det ønsker vi å gjøre gjennom denne grunnopplæringen, forteller han.

"Miljøterapi er den mest avanserte, mest krevende terapiformen vi har."
- Heine Steinkopf

Knyttet til miljøterapeutens hverdag

Steinkopf forteller at innholdet i grunnopplæringen er nært knyttet til miljøterapeutens kliniske hverdag. Undervisningen består av digitale samlinger som kan gjøres på de ulike institusjonene, slik at de kan legge til rette for turnus. I tillegg er det fysiske samlinger for ledere og annet nøkkelpersonell.

Grunnopplæringen skal sikre en spisset og praksisnær opplæring, i en form tilpasset tjenestenes forutsetninger og behov. Den gir en grunnleggende kompetanse om miljøterapi som arbeidsform for spesialisert omsorg og endringsarbeid.

Frelsesarmeen først ut

Frelsesarmeens barne- og familievern har det siste året gjennomført en omfattende pilot for grunnopplæringen. I forkant av satsingen gjorde de et godt stykke arbeid for å kartlegge hva de tenkte virksomheten trengte for å bli mer robuste til å møte barn og ungdom med sterkere uttrykk og ansatte som kunne stå i uttrykk over tid.

"Jeg kan ikke tenke meg noe bedre tiltak."
- Sissel Sæther, faglig leder for opplæring og utvikling i Frelsesarmeen

– Vi hadde tanker om «gode miljøterapeuter», men vi manglet språk rundt hva det innebar, og hvordan vi kunne sikre opplæring, kompetanseheving og felles forståelse og bevissthet, forteller faglig leder for opplæring og utvikling i Frelsesarmeen, Sissel Sæther.

– Det var den «selvfølgelige» kompetansen vi mener alle bør ha, men som vi hadde for liten kontroll og innhold på.

Frelsesarmeen startet forberedelsene i starten av 2024. Faglige ledere ble koplet på i prosessen for å avstemme innhold og forventninger, og det ble arrangert en fysisk kick-off samme høst hvor alle lederne var invitert for å sikre eierskap oppover og nedover i virksomheten.

– Det var et godt grep, og det skapte god entusiasme fra starten av. I tillegg sørget det for at vi fikk god informasjon til alle samtidig, om hva som skulle skje det neste året, forteller Sæther.

– Hva fikk dere ut av dette programmet?
– Vi har fått en basisopplæring i miljøterapi for alle ansatte, som vi tidligere ikke har kunnet tilby. Vi har vært avhengig av at de til en viss grad har hatt denne kompetansen med seg inn selv, eller så har de fått en ustrukturert innføring i det når de har startet hos oss.

– Jeg tror vi har fått mer bevisste miljøterapeuter av dette. Ikke at de har vært bevisstløse før, men vi har manglet språket. Nå har vi fått mulighet til å reflektere over det vi legger i begrepet miljøterapi, og hvordan vi kan omsette kunnskap, kompetanse og forståelse til praktisk handling. Her tror jeg vi fortsatt vi har en vei å gå, men vi er på en annen vei og i en annen utvikling, forteller Sæther.

"Jeg tror vi har fått mer bevisste miljøterapeuter av dette. Ikke at de har vært bevisstløse før, men vi har manglet språket."
Sissel Sæther

– Jeg kan ikke tenke meg noe bedre tiltak som kan gi den samme gevinsten til alle på en avdeling, innenfor disse rammene. Det er noe med det felles faglige løftet, og mulighetene som skapes for refleksjon – for å få til endring og utvikling, avslutter hun.

Les mer, og ta kontakt om dette er aktuelt for din tjeneste.

[1] Bufdirs institusjonsgjennomgang i 2018, utredning av kompetanse i barneverninstitusjoner (2019), Barneombudets rapport De-tror-vi-er-shitkids (2020), Helsetilsynets gjennomgang av saker der barn i barnevernsinstitusjon har mistet livet (2023), og Barneverninstitusjonsutvalgets NOU 2023: 24.