Kunnskaps­modellen forener de som jobber tett med barn – nå er den tilgjengelig for alle

Det er enkelt å lære modellen på den nye nettsiden. Ørnes håper fagfolk – og familier – etter hvert vil bruke Kunnskapsmodellen som en naturlig del av hverdagen, også innenfor fritidsaktiviteter som idrett og kultur.

Hvem som helst kan gå inn og få en grunnleggende innføring. Barnehager, skoler, helsesektor, PPT-tjeneste og mottak for enslige mindreårige – alle kan bruke den, sier hun.

Enkel, tydelig og nyttig

Rammeverket er enkelt å forstå – og enkelt å bruke. Modellen består av en trekant som viser tre områder: barnets utvikling og behov, familie og miljø, og foreldrenes omsorgskompetanse.

– Enkelheten er modellens styrke. Den hjelper oss å holde oversikt i saker som ofte er komplekse. Trekanten minner oss om å se hele barnet, ikke bare én del av situasjonen, sier Ørnes.

Oppvekstreformen fra 2022 har ført til tettere samarbeid mellom tjenester. Nesten alle landets kommuner har deltatt i tjenestestøtteprogrammet for kommunalt barnevern, og kunnskapsmodellen har blitt en sentral del av dette arbeidet.

Horten viser vei

Horten kommune har vært en foregangskommune i bruken av modellen. Her jobber nå hele oppvekstsektoren – fra helsestasjon til barnehage, skole og tverrfaglige team – etter samme rammeverk.

– Vi har jobbet mye med å skape gode tverrfaglige møtearenaer, et felles språk og et felles rammeverk som alle ulike yrkesgrupper kan omforenes om. Vi er spesielt opptatt av en helhetlig tilnærming og at barnet skal være i sentrum. Vi synes kunnskapsmodellen ivaretar dette på en veldig god måte. Den hjelper oss til å få en struktur mellom ulike tjenester og i arbeidet med å kartlegge enkeltfamiliers situasjon, sier Sissel Kruuse-Meyer, som er koordinator ved Barn- og familietjenesten/SLT i Horten kommune.

Tanken er å gi helhetlig hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig i et barns liv.

– Det er selvfølgelig veldig viktig at barneverntjenesten gjør en grundig og helhetlig kartlegging når de kommer i kontakt med familier. Men vi synes dette også er et veldig godt verktøy på et tidligere nivå, for å forebygge eventuell skeivutvikling eller større utfordringer, sier Kruuse-Meyer.

I Horten tas modellen i bruk allerede i svangerskapet.

– Da kan man også avklare om det er behov for å koble på andre tjenester knyttet til boforhold, økonomi eller foreldrenes situasjon. Når oppfølgingen skal videreføres av helsesykepleier kan hun fortsette å jobbe med trekanten ut fra det foreldre og jordmor allerede har kartlagt. Så det er et veldig godt verktøy helt fra før fødselen, sier Kruuse-Meyer.

Forener alle

Horten er altså godt på vei, men ikke helt i mål. Med rundt tusen ansatte er det flerårig arbeid å få dette implementert overalt. Tilbakemeldingene så langt er imidlertid gode, fra både foreldre og ansatte.

– De som bruker modellen forteller at det er en veldig god og oversiktlig huskeliste som gjør at man ikke glemmer noen aspekter ved et barns liv. Det er en tankegang og en holdning, mer enn en konkret metode, og den forener alle som jobber tett på barn, sier Kruuse-Meyer.

Nettsiden er laget på oppdrag fra Bufdir, og er utviklet av RBUP Øst og Sør, RVTS Sør, RKBU Midt, RKBU Vest og RKBU Nord.

Her finner du Barnets behov i sentrum.